Kullminer i Lunner - del 1

Tidligere kullmiler / Nåværende kølabonner i Lunner

Gunnar Sannerud Født 1949. Opprinnelig fra Elgstøa i Nordmarka, men bodde i Bommen på Stryken fra 5års alderen. Ingeniør fra Oslo Ingeniørskole fra 1974. Senioringeniør i Forsvaret på Kjeller 1975-2017. Pensjonist fra 2017. Bor på Harestua. Gunnar er en ivrig markatraver med store kunnskaper om den nordlige delen av Normarka. Om registrering av kullmiler sier Gunnar: Det hele startet med at jeg observerte at det ikke er dokumentert noe om alle de miler som befinner seg i vårt område og at det burde det gjøres noe med. Siden jeg var blitt pensjonist, så kunne det være et passende prosjekt å starte med.

Kullbrenning med tilhørende virksomheter

(Lysark brukt på møte i Lunner Historielag , 13 feb 2020)

Utarbeidet og presentert av Gunnar Sannerud

Wikipedia: omtale kullmiler på følgende måte: 

En kullmile er et anlegg for fremstilling av trekull. Hensikten med å omgjøre ved til trekull er at man fjerner det meste av vanninnholdet i veden for å oppnå høyere temperatur ved videre forbrenning. Produksjon av trekull har foregått i flere tusen år, og har sammenheng med utvinning og bearbeiding av metaller (særlig jern). I begynnelsen ble kullene produsert i ca. 1 meter dype groper i bakken, og med en diameter på inntil 1,5 meter, såkalte kullgroper, som det finnes mange rester av, de fleste fra folkevandringstiden.

Den tradisjonelle kullmilen ble introdusert tidlig i middelalderen, og prinsippet med «reismilen» kom fra Tyskland til Skandinavia på 1500-tallet, og var dominerende helt til slutten av 1800-tallet. Restene etter gamle kullmiler sees ennå som nærmest vegetasjonsfrie områder i skogen (kølabonn), med en diameter på fra 8 til 20 meter, med askerester i marken, og med en jordvoll rundt. I tilknytning til mila var det bygget en koie til vaktmannskapet (kullbrennerkoie).

Både bar- og løvtrevirke er egnet til produksjon av trekull. Veden bør være så tørr som mulig før produksjonen starter.

I Lunner finner en kullminer fra Grua og sørover. Totalt er det her registrert om lag 530 miler hvorav Gunnar Sannerud har registrert om lag 480. Han har gjennomført 100 dagsturer de 3 siste årene på dette arbeidet. Det gjennstår noen befaringer i 2020. Med planlegging er det et betydelig registreringsarbeid Gunnar har gjort. Han anslår det kan være ca. 800 miler i hele Lunner kommune.

Et betydelig antall personer var involvert i denne virksomheten som hadde sitt høydepunkt for 150 år siden. Det meste av trekullet blei levert til Hakadal jernverk. Verket ble nedlagt i 1869. Da forsvant også hovedgrunnlaget for produksjon av trekull i Lunner.

Det som tidligere var en kullmile, finne man nå i terrenget som en kølabonn

En stor næring for folk i vårt området i tidsperioden 1600 - 1869 (Nedleggelse av Hakadal Jernverk)

Et stort tema, som jeg har forsøkt å komprimere ned til 1 time og 15 min

I motsetning til virksomheten omkring Bærums Verk og kullbenning på Krogskogen, foreligger lite dokumentasjon omkring virksomheten i vårt område.

Unntakene er litt skrevet informasjon omkring Hakadal Jernverk og noe er skrevet i Årbøkene

Imidlertid var størrelsen/forholdene ved jernverket i Hakadal og Bærums Verk omtrent jevnstore, slik at det som er beskrevet omkring Bærums Verk/Krogskogen sannsynligvis kan overføres til Hakadal verk og vårt område

Bildet viser en typisk kølabonn. Denne ligger i nærheten av Svartbekken Parkeringsplass

Kjennetegnes ved flat slette i skogen med en diameter på 10 – 20 meter, ofte omkranset av en jordvoll. Vollen er rester etter materialet (stubb) som dekket mila og steinrester etter et ildsted (peis)

Jorda på bonner er kølsvart, og du finner kølrester om du roter litt i jorda

Hvorfor kullmiler

Trekull ble produset ved at man under kontrollerte forhold varmet opp/brente trevirke

I hovedsak fjernet mann vanninnholdet , samt div ande stoffer.

Trekullet inneholdt omtrent 90% karbon

Trekullet ble videre benyttet i smelteverkene til å smelte og bearbeide metaller

Karbonet hadde også den hensikt ved jernverkene at oksydene i jernmalmen ble frigjort og man fikk et reinere jern Restavfall er karbondioksyd.

Alle kølabonner er kulturminner som gir dagens mennesker kunnskap om virksomheter i eldre tid. Kølabonner fra før 1537(Reformasjonen) er automatisk fredede fornminner

Metoder for fremstilling av trekull /Historikk

Fremstilling og bruk av trekøl er minst like gammel som kunsten å fremstill og smi jern

Kullgroper

I begynnelsen ble kullene produsert i ca. 1 meter dype groper i bakken, og med en diameter på inntil 1,5 meter, såkalte kullgroper

Ikke mange trekullgroper funnet i vårt område, men to funnet i forbindelse med  riksvegutbygging ved Ragnildsrud

Mot Jaren, ifølge kulturminnesøk: Den er rund. Den er ca. 8 m i ytre dm og 4 m i indre dm. Dybde på 0,8 m og voll høyde på 0,3 m.

Olumb, ifølge kulturminnesøk; Kullgrop: 9m i diam., 0,5-0,7 m dyp, omgitt av en voll, 2 m i diam., inntil 0,5 m h. Vollen er svakt markert i N og har flatt bunnparti.

Jevnaker / Bekkestua, ifølge kulturminnesøk: Ytre mål: 5x5. Indre mål: 2x2. Bunnform: Kvadratisk. 60cm dyp. Ca 30cm med kull påvist i bunn med jordbor.

Jevnaker / mot Ringerike, mange, ifølge kulturminnesøk: Ytre mål: 4x4. Indre mål: 1,5x1,5. Bunnform: Kvadratisk. 1m dyp.

Kullgroper, eldre enn 1537 (Refarmasjonen), automatisk fredet. Produksjon av trekull i mindre skala

Liggemiler

Seinere ble køl brent i leggmiler. Veden ble lagt opp omtrent som ei tømmerlunne. Bonnen ble firkanta og skulle helle (ca. 1:10)

Sannsynligvis finner man rester etter to liggemiler i Harestu-Hagan

Reisemiler

Prinsippet med «reismilen» kom fra Tyskland til Skandinavia på 1500-tallet, og var dominerende helt til slutten av 1800-tallet

Krevde langt større teknisk kunnskap

Aldersbestemmele:  4 stk kullmiler i Harestuområdet, gjennomført av Oppland Fylkeskommune

 Viubråtan S – 3 forskjellige lag  : AD 1680-1739, cal AD 1745-1763 og cal AD 1802-1938

Behov for jernprodukter

De dansk-norske kongene la stor vekt på å bli mest mulig sjølforsynt med metaller. Det var særlig marinens og hærens behov de tenkte på.

 Danmark hadde begrensede malm og energiresusser, derfor foregikk det meste av virksomheten i Norge

4 mils avstand omkring verket måtte ingen selge sagtømmer eller skogsvirke til annet bruk enn kølabrenning. Vi antar at cirkumferensen ble regna i danske mil, og den var i så fall 30 km.

I reismila ble tørr ved reist med rotenden ned omkring ”kongen” (midtstokken) slik at den dannet en kjegle

Også jernbrodukter til sivilt bruk ( ovner og landbruksprodukter)

Nesten 200 kubikkmeter trevirke gikk med til en mile

1.1       Kølabonner - Lunner syd

Tidligere beskrevet: Trekkes en linje fra Sandungen, og etter høydene rundt Harestua, utgjør det en yttergrense for trekullbrenning

1.1.1   Tidligere dokumenterte kullmiler:

Langs Harestivannet/Manglende miler:  I sircumferensene (1698) beskrives:   "kullveed skal slippes og flødes ned igjennom elfven til Verket.  -    Kullbrennes der"

1870 årene: grenseoppgang mellom Hakadal verk og Nordmarksgodset, "Fra Lille Daltjven gikk de med sine vitner (kjentmenn) nordover til en Kullbund, og videre nesten til Hånkleputten

Monserud- tinget 1754 på Futens forespørsel svarer allmuen: "Plassen er så gode grunnet kullutvinning at de skal svare skatt”

1783; Lodd 7: "Østsiden av Harestuvannet: settes også lavt i verdi.  Skogen bærer tydelige spor etter kullhugst"

1783: lodd 4 og 5  ( Harestuvannet og Mylselva, dele ved Karterudsvika ): " mindre verdt  grunnet skog uthogget".

1741: Tilegnet Kullhugsten(Collett)  østenfor Pipervandet, Botnetjernet, Raasche, mens sagtømmer for Carl Robsahm

Tore Vefferstad fant for ca 10 år siden et 50 talls bonner i Harestua-Bjørgerseter området. Jeg har i tillegg funnet ca 480, totalt hittil ca 530 stk

1.1.1   Tidligere dokumenterte kullmiler/Kjøreveier:

Kjøreveier:  Johan Henrik Borrebæk / 1902 (en skrivefør vandrer) beskriver: "Fra Snellingen fører stor Kjørevei vestover forbi Sølvtjern og Grønbakken til Bjørgeseter, en særdeles vakker vei, der fører over den eneste store kullbund efter den andre, vidnende om den tid da trævirke her indover vesentlig gikk som trekull til Hakdal verk"

Rettsak 29 nov 1718:
Bøndene i Oppdalen på gårdene Østby, Frøysli og Løken
hadde hugget bråter ifølge en avtale fra 1715 og brennes til kull og framkjøres til Verket. Ble ikke utført  grunnet mangel på hjelp, opprydning etter Svenskenes herjeringer i 1716,

Godli: Under tinget 1754 på Futens forespørsel svarer allmuen "Plassen er så gode a de bør  svare skat efterdi de drive så vel tømmer som kull"

1718: Hakadal Jernverk stevner bønder i Jevnaker, Gran og Skedsmo pga manglende kulltilførsel

1736: Bøndene foreslo stans i kull-leveransen

1736: Jens Grua innhenger bråtene på både egen eiendom og  Milstein, men tapte. Bønder kunne drive kullmiler om de hadde korngårder, men hadde de ikke det, måtte de dyrke fram en rugbråte for matens skyld.

1741: Tilegnet Kullhugsten(Collett)  østenfor Pipervandet, Botnetjernet, Raasche, mens sagtømmer for Carl Robsahm

1783: Beskrivelse av lodd 4 og 5  ( Harestu-vannet og Mylselva, dele ved Karterudsvika ) mindre verdt  grunnet skog uthogget. " så ille behandlet, at intet uden rødder og stubber over vidstrakte aaser  og lier tilbake".

1783; Beskrivelse av Skogen i lodd 6 "østsiden av myllselva er minde verd".
"Hvad som ikke ved Kullhugsten er fortæret staar i saadan stenig og ulendtig grund t den ei tiltager og forbedrer seg

1.1.2   Hvor mange kullmiler vi ikke har funnet?

Vanskelig å anslå, men muligens totalt 800 stk innenfor kommunegrensen

Ikke alle dagsturer er med. Mangler de fleste fra sommeren 2017. Mere enn 100 dagsturer totalt.

Lokalisert mile ved Svartvann

Se etter: stor flate i et ellers ulent terreng –mye arbeid for tilretteleggelse,

Vanlig: trær som har vokst igjennom kullaget

stubbkanten: trær i stubbkanten – kull blandet med jord

Størrelse:  10-20 m i diameter

Større: 2 stk som har vært 22 m i diameter – Gjerdingen ø  - Sølvtjern sv

Peis: i forgrunnen

Bonnen skulle helst ligge på en lun plass, tørr plass, så ikke vinddraget skapte problemer under brenning og riving av mila

• Ikke trekk fra en steinete grunn,
• Hytte /peisen skulle unngå røyken.
• Oppbevaringsplass for kullet ved siden av mila

Åpen slette

Ekstra tykt kullag??  trær har derfor ikke slått rot ??

Gamle kjentmannsposter også ved Langlia og Langvann/Hakadal

Avmerket med X på kart

 Langs Løvenskiold / Almenningsgrensen, ved sti som går til Fjellsjøen

 Ikke den største slik som antydet på skiltet.

 Legg merke til Stubbkanten.

3D kart – LIDAR (Light Detection and Ranging) - Høydekart

Fra et småfly:  en laser sender ut korte lysblink/Laserpulser, 

Mer enn hundre tusen pulser i sekundet.

Laserpulsene er infrarødt lys. De er usynlige for øyet, men rett bortenfor det røde i regnbuespekteret.

Hvert lysblink treffer bakken.  - Litt lys reflekteres tilbake,

se flymønster fra 2010 og 2015.

Slik bygges bildet av terrenget opp, blink for blink, punkt for punkt i en punktsky.

Laserpulsene  beveger seg med lysets hstighet , bruker noen  nanosekunder på veien ned og opp.  -  Jo lengre tid, desto større avstand ned til bakken

Tidligere Oppland fylkeskommune er kommet lengt i arbeidet med implementere bruk av HD-lidardata i Norge.

Laserpulsene trenger gjennom skog og vi får dermed registrert terrenget.

5 målepunkter pr m2  - oppløslighet på 25 cm -  opp til 1000 målepunkter kan treffe ei mile

Framtiden:

Norsk Regnesentral utvikler en metode for kunstig intelligens.

Nettverket trenes først opp på over en stor mengde med kjente mål/miler

En del av gevinsten med LIDAR ligger i automatisk bildegjenkjenning, utviklet i samarbeid med Norsk Regnesentral.

Denne milen er Lett å se på LIDAR,  - vanskelig å se i terrenget grunnet mye småbusker etter hugst for noen år siden.

Kartreferanse: https://hoydedata.no/LaserInnsyn/

Variere mellom 3-D kart/Skyggerelieff og høydekurver gir best synlighet.

Befinner seg langs veien som går til Rudseter, midt imellom de to blåstiene som krysser vegen. Ligger på vestsiden av vegen, ved  nyanlagt snuplass.

Ser både stubbvoll og peis.

Lett å besøke / tur forslag .

Eneste dobeltmile oppdaget i Lunner

Vanskelig å se i terrennget

På Krogskogen: Tomila – tvillingbonn

Kølabrenner passe 2 milerpå en gang, og kostnadene til brenninga ble dermed mindre

Andre typer miler

Stor og liten i nærheten:  Vesle Skillngen n

Stor og liten ring:  Grua V (skiløypa) / Syljesetermyra 

Typsk: kullmiler i skråning, utgravd på den ene siden for så å utfylle på den andre siden.

Detekteres ved hjelp av høydekurver.

Kullmilene la beslag på den beste skogen, og i skog som vokste raskest,

Skogeierne ( Peder Anker)  ga beskjed om at kun tørrskog, krokete skog og 2. rangs skog skulle benyttes. Ikke friskt skog. De var også interessert i sagtømmer.

Ove Lange beskriver kullbrennerene som lovløse, tok det beste. – ingen kontroll på hva de benyttet -. aktuell skogen ble ikke på forhånd merket.

Gran gir det beste utbytte både p.g.a. egenskapene til veden og fordi grana vokser raskere enn andre treslag. I tillegg trengte man granbar til dekking av mila.

Bjørka har stort fosforinnhold som gir dårlig jern.

Det ble rapportert at i 1760 var Nordmarka og Krogskogen aldeles uthugget.

Bonnene er ofte plassert langs (eller i) en transportvei som er felles for mange bonner.

Bærum: Kølabonna ligger med avstand 200–500 meter langs en felles transportvei .

Kullmiler direkte i  sti/kjerreveg: eksempelvis blåstiene / Harestua  - blåsti ved Mylselva./ østsiden

Langs ferdselsårer / stier: Gammel ferdselsåre / Vestbygda – sti / Monserud  - Hankleputten

Langs elver/Bekker:   Gjerdingselva - Myllselva

Kjøreveier:  Johan Henrik Borrebæk / 1902 (en skrivefør vandrer) berettet:: Fra Snellingen fører stor Kjørevei  langs kullmiler vestover forbi Sølvtjern og Grønbakken til Bjørgeseter

Kull i kjørevegen men ikke mile:   Almedalen / Daltjuven (blåsti)  -    Kjerreveg/ Pipern   - Arnedal

Hvem lagde stiene????  Bærum verk lagde kullveger

Lunner Almenning har ønsket å få data over milebeliggenheter, slik at de unngår å ødelegge dem under skogsdrift.

Løsere grunn, derfor lettere rotvelt

Skogsmaskin har pirket i jorda og funnet kull fra en oppbevaringsplass ved siden av mila

Hvor har dette kullet ikke blitt fraktet til smelteverk???

Til dekking av mila trengtes jord og masser.

Opptil 10 favner (24m3) med milejord var nødvendig.

Derfor finner man også ved milene spor etter utgravd masse.

Til nesten alle miler kan også se rester etter et ildsted (Peis).

De fleste er nedrevet, men i noen få tilfeller er de fremdeles oppstående.

Sverre Grimstad stiller spørsmål omkring denne i en av sine bøker.

Peiser også funnet på begge sider av Ølja og i sydenden av Grimsvann, Disse har ikke noe med kullmiler å gjøre. Virker større og nyere (mindre måsa). Hensikt ukjent.

I mange tilfeller, revehi eller grevlinghi i gamle miler.

Mange ut/innganger.

Eksempler

Tømmerkoie ved vei mot Skotjern, fra sølvtjernsvegen.

Boplassen til Banner-Ola / Almedalen .

Boplassen til Banner-Ola / Myrabotnet.

Tidligere hytte / Ørnebohytta.

Hankleputthytta / stallen.

Tidligere hytte sør for Rajebråtan, på kart fra 1930 årene.

Det er kullbiter i stien som avslører denne mila.

Mange miler blir funnet kun ved en tilfeldighet.

Også kull befinner seg i naturen uten at det er en kullmile på stedet. Stamme fra tidligere skogbranner eller svedjebruk.