November

Møtereferat

Temamøte om knivens historie

Lunner historielag og Lunner husflidslag avholder temakveld om knivens historie. Norge er av de land med rikest knivtradisjon. Smedhistorie går tilbake til vikingtiden. Kniven som våpen, bruksgjenstand og pyntegjenstand. Finnes det en egen Hadelandskniv?

Foredragsholder: Svein Oppegård.

Eksempler på forskjellige kniver vil bli presentert i tillegg til litteratur om kniv, knivsamlere og kjente knivsmeder.

Sted: Lunner ungdomsskole på Roa (Sandsvegen 2)

Tidspunkt: Kl. 19.00. Torsdag 7.november

Medlemmer kr 70, ikke medlemmer kr 100 som inkl. kaffe og kaker.

Alle vel møtt!

Knivens historie - møtereferat

Torsdag 7. november arrangerte Lunner historielag og Lunner husfidslag temakveld om knivens historie på Lunner ungdomsskole. 25 hadde møtt opp for å høre Svein Oppegård fra Skåbu fortelle og vise fram forskjellige kniver og økser. Blant møtedeltakerne var det flere knivkyndige og knivmakere som viste fram kniver.

Bakgrunn

Kniven i historisk perspektiv som bruksgjenstand, våpen eller pyntegjenstand og nåtidens forhold til kniv var tittelen på Svein sitt foredrag. Vi ble tatt gjennom knivens utvikling fra skifer eller flint i steinalderen. I bronsealderen ble kopper med 10 % brukt. Det var i jernalderen kniven ble utviklet særlig i Midt-Østen hvor palestinerne var ledende. I Europa var kelterne langt framme. Jernalderen kom til Norge år 500 f. Kr. Det ble benyttet myraktig jord (raujord) til å lage kniver og annet redskap med jern.

Kniv og spydspisser var av de første redskapene menneskene begynte å utvikle. I 1920 ble det funnet en steindolk fra yngre bronsealder ved Gjerdingen.

Forutsetningen for at eggstålverktøy skal bli skarpt er at jernet eller stålet inneholder en viss % karbon. Myrmalm/jern var det beste, men fra 1500-talet overtok malm/jern fra gruver og er det som stort sett benyttes i dag i Norge.

Den totale utvinningen av myrmalm i Norge var til tider større enn behovet. Brynesteiner ble også eksportert.

Smedkunsten

Dyktige smeder var viktig. De hadde sine hemmeligheter mht. herding og anløping. Det burde være nymåne ved herdingen og jernet skulle varmes opp til det var kirsebærrødt (820 grader). Ved anløpingen skulle jernet være bronsefarget (220 grader). Det skulle helst benyttes myrvann. Vann tilsatt urin fra gravide kvinner var særlig ettertraktet. Herdning var for å gjøre stålet hardt. For at kniven ikke skal knekke så lett, må stålet anløpes (gjøres seigere). Det ble vist hvordan karbonet (knivstålet) ble lagt inn i knivbladet for at knivseggen skulle kunne bli skarp.

Ulike kniver

Skakniver er en type stikkkniver/sverd fra middelalderen. De har spesielle egenskaper. Dette er kniver som har drept en person og skulle ikke vaskes. Kniven kan stoppe blødninger, helbrede utslett, lindre sår og sykdom.

Kniv var i hovedsak forbeholdt menn. Noen kvinner hadde mindre kniver som ble benyttet til å skjære skråtobakk. Kniven ble benyttet som spiseredskap. Gaffel kom først på 1800-talet blant de velstående.

Tollekniven er en spikkekniv. Tollekniven kan deles opp i staskniv/bunadskniv, lørdagskniv og brukskniv.

Foredraget tok for seg kniver fra forskjellige geografiske områder. Finnes det en egen Hadelandskniv, var et av spørsmålene som ble diskutert. Er den nær beslektet med Totenkniven. Husflidslaget viste fram en Lunnerkniv som var smidd av Ole Jensen Maurtvedt (1837-1925) - en kjent knivmaker fra Hadeland.

Foredragsholderen hadde innhentet informasjon fra Hadeland Folkemuseum. Han presenterte noen kjente eksempler fra museets magasiner. Det ble også orientert om knivkurs og presentert aktuell litteratur om kniv, knivsamlere og kjente knivsmeder. Eksempler på forskjellige kniver ble vist fram. Kniver fra kjente Telemarkssmeder kan bli solgt for opptil kr. 100 000.

Svein Oppegård besøkte også Lunner historielag og Lunner husflidslag i 2017. Han fortalte da om Laftekunstens utvikling.

Lunner-kniver