Ohrenbråten (Ohrenmoen)

Ohrenbråten/Ohrenmoen

Nå -  i oktober 2019 er også Ohrenbråten merket om ikke for livet, så ihvertfall forhåpenligvis mange tiår fremover. Emaljeskilt og skilt med navn og QR-kode er på plass.  Skulle du rusle i området her på bær- eller sopptur kan det hende du støter på denne gamle husmuren. Nå har du mulighet til å finne ut hva det har vært. Les mer om plassen nedenfor her.

I 1865 lå bruket under Lars Jens Ohren. Da hadde Brede Pedersen (34 år) Ohrenbraaden. Han hadde jord hvor han kunne så både blandkorn, bygg, erter og poteter og han hadde et får. Hans kone var Gunhild,  hun var to år eldre. Hun hadde hjelp av en tjenestepike på 13 år, Else Pedersdatter  fra Gran.  Kanskje hun arbeidet på gården og bare bodde på Ohrenbråten?  Brede og Else hadde  i 1865 to gutter, Iver på 5 år og Marthin på 2 år. 

I  1875 er det samme grunneier, stedet står oppført som Ohrenbråten under Ohren.  Da bodde Christoffer Andersen f. 1822 (husmann med jord) der med sin frue Marie Halvorsdatter f. 1821. De hadde to jenter Anne Christoffsdatter f. 1857 og Johanne Christoffsdatter f. 1867. De hadde også en sønn Ottar Christoffersen f. 1865.  Nb. Døtrene heter Christoffersdatter og sønnen heter Christoffersen. Tross alt fremskritt. Det var ikke så lenge siden jenter ikke skulle tas med i folketellingene i det hele tatt. De hadde en ku, sådde blandkorn, bygg erter og poteter. Plassen ligger flott til på et ganske flatt terreng i sørhellinga ovenfor Ohrengårdene. Nå er det skog rundt og plassen og den er ikke så lett å finne. 

Sigv Mjør  Årbok 1979: Oppe  i høgda lå Ohrenbråten. Den plassen er også igjenvokst, men hustomta og åkereinene finns der, og en tiurleik i nærheten gjør stedet kjent for nåtidens jegere. 

Siste husmann i Orenbråten var muligens Kristoffer Andersen. Plassen var ubebodd i 1891, 1900, 1910 og 1920.

I 1852 fikk Kristoffer Andersen festeseddel på Ohrenbråten. De hadde 9 barn. Flere av de reiste til Amerika. Ei kom tilbake og ble tjenestejente på Ohren. Det var folksomt rundt der før i tia’.

Denne plassen  er blitt kalt både Ohrenmoen og Ohrenbråten. Finnes på kart fra 1827. Husene ble revet da Lars Ohren var smågutt. Olaus Ulven (Olaus Ulven f. 1868 ?) kjøpte stua og arbeidet 30 dager for den. Han kjørte den hjem, men fikk ikke bruk for den. Det skal også ligge en plass ved Råstubekken som heter Hiti. Den har vi ikke funnet rester etter.

 Vår kjentmann Lars Erik Rustad kom over Ohrenbråten da han var på sopptur sept 2017.

Gps: 250249 6695487