MIDTLIEN

Husmannsstua i Midtlia er svært godt ivaretatt. Kan det bli vakrere en vårdag i april? Foto: Øyvind Sogn, 2015.

Ei ku i husmannens fjøs? Tegnet av Kari Ruud Flem. Lånt fra Hadelandskalendarn 2001.

MIDTLIA (Mitlien, Mittlien, Midtlien)
Midtlia var en av tre husmannsplasser under vestgarden Velo, og er den eneste av disse som fortsatt eies av hovedbølet. Plassen ligger øst for Velo og rett nordafor Brenna, som var plass under samme bruk. På tunet står fortsatt de vakre bygninga på firekanttun i sørhellinga med husmannsstua øverst mot nord, stabbur mot øst, skåle med dass mot vest, og grunnmur etter låve med fjøs i sør.

LITT OM NOEN AV FOLKA I MIDTLIA

1865
Karen Olsdatter (50 år) og Erik Olsen (46 år) bodde her under folketellinga i 1865 sammen med barna sine, Mical Eriksen (15 år) og Anders Eriksen (11 år). Erik var husmann med jord og skomaker. De hadde 2 kyr og 4 får, dyrket jorda og sådde dette året ei halv tønne bygg, ei halv tønne blandkorn, ei åttendedels tønne erter og 2 tønner poteter.

1875
Karen Olsdatter (f. 1816) og Erik Olsen (f. 1819) bodde her fortsatt under folketellinga i 1875, men nå hadde unga flytta ut. De har fortsatt 2 kyr og 4 får, og sår dette året trekvart tønne med bygg, trekvart tønne med blandkorn, ei kvart tønne grønnfor, ei kvart tønne med erter, seks tønner med grasfrø, ei og ei halv tønne med poteter og 1/21 tønne med rotfrukter.

1900
Martea Midtlien (f. 1855) og Johan Pedersen Midtlien (f. 1849) bodde her under folketellinga i 1900 sammen med barna Peder (f. 1880), Janna (f. 1889), Anna (f. 1891), Ivar (f. 1894) og Marta (f. 1897). Martea og Johan var begge født i Gran og har nok flyttet litt rundt. Barna Peder og Janna er født i Gran, Anna og Ivar i Lunner og a Marta i Jevnaker. De er husmenn med jord, og har både kreatur og fjærkre, dyrker korn, potet og har egen frukthage. Det er å anta at de flyttet til Midtlia en gang mellom 1894 og 1897, og før folketellinga i 1910 har de flyttet igjen.

1910
Marie Thorstensen (f. 26. april 1863) og Gulbrand Jensen (f. 1. aug 1862) bodde her under folketellinga i 1910 sammen med barna Oline (f. 11 nov 1896), Jens (f. 1. mai 1898), Thorvald (f. 30. jun 1900) og Kari (f. 28. jan 1903). Husmor Marie er født i Lunner, husfar Gulbrand og alle fire unga er født i Jevnaker. De er husmenn med jord, og det nevnes spesielt at a Marie driver med hus- og kreaturstell.

Hans Dahl. Bildet er utlånt av Mary-Ann Jørgensen

HANS DAHL
«Han Hans Midtlia (Hans Dahl) hadde stivt kne og brukte trebein», er det første folk minnes når vi spør oss rundt om han. «Han var styggsterk, og hadde lange stive barter. Han var særlig god på å oppføre gammaldags skigard, hadde teft som skinnskredder/skomaker, og han slakta dyr rundt om i bygda. Han var snill med dyra, og vi husker det var han som måtte påkalles om det skulle slaktes brokk-gris i grenda! Han virket litt skummel for unga, litt busemann, og kattunga – ja dom fikk visst han Hans.»

Hans kom fra husmannsplassen Gullabråtan(?) under Gulla, var gift, men kona skal ha havnet på «Prestesæter asyl» på Reinsvoll. De hadde ei datter, som etterhvert kom i fosterhjem hos Laura Amalie og Thorvald Brenna i naboplassen Brenna. Hans var onkel til Jørgensenkara (brødrene Arne og Olav) i Toso som mange fortsatt husker.

På grunn av trebeinet hadde han Hans ofte ei lita trille etter seg som han dro varer og utstyr i. Han dyrka poteter på Hansebråtan (jordstykke rett nord for Leif Rustad) Kommer  kanskje navnet Hansebråtan fra`n Hans Dahl? Med hjelp av denne trilla kunne han dra flere tunge sekker med poteter oppatt i Midtlia på samme turen. Ble han sliten bikket han bare trilla bakover, og trilla hvilte på bakbeina som han hadde fått satt på oppunder kassa. Han Hans skal ikke ha vært nøyere på det enn at han lot være å reise seg fra senga når han skulle spytte snusen sin, og bomma følgelig en del på snusbakken på gulvet. Dette resulterte i at han en dag tro trebeinet tvers igjennom det morkne stuegulvet rundt spyttebakka.

Hans Dahl døde ca 1960, og lensmann Barkenes (som bodde i lensmannsgarden Strøm - Haugerenga) på Jevnaker holdt auksjon over boet. Lensmannen skal ha bedt Olaf Rustad om å fjerne trebeina, som han Hans hadde laga for å ha på varastyre, før auksjonen tiltok. Disse var av privat karakter og lensmannen ville ikke selge slikt over hammerslagene. Thorvald og/eller sønnen Gunnar Brenna (begge var snekkere) skal ha laga et eller flere av dissa trebeina, og beina kunne væra "fæla" på mange ganger. De var laga til slik at det overfor selve trebeinet gikk ei fjøl oppover langs låret og hvor så trebeinet ble spent fast med skinnbelter.

Karl Andreassen. Foto er utlånt av Terje Brenna

KARL ANDREASSEN
«Karl-fyrer» (f. 1891) flytta inn i Midtlia etter Hans Dahl, og huskes godt for sin kunstige arm (plastprotese). Han var uheldig og fikk busserullen i ei valse og dermed revet av seg armen på jobb ved Randsfjord Træmasse- og Papirfabrikk hvor han jobbet som fyrer. Stillingstittelen på fabrikken ble også oppnavnet han fikk i bygda - "Karl-fyrer". Han hadde en skinnhanske utenpå den kunstige armen, men både hånd og hanske ble mest brukt til helg, og ikke i søkna. Karl levde livet ut med fantomsmerter i denne armen.

Under folketellinga i 1900 var Karl 9 år, og bodde i arbeiderboligene til A/S Randsfjord træmasse- og papirfabrikk (anno 1893/1890) i Moløkka sammen med sin far Andreas Andersen (f. 1850, Urskaug i Akershus) som var «fyrbøder ved papirfabrikken», mor Kari Kristiansdatter (f. 1852, Lynner), og søsknene Marta Kristine Andreasdatter (f. 1889, Gran) som arbeidet som «barnepige», Kristian Andreassen (f. 1883, Gran) som var «anfanger ved glasverket» og lillebroren Hans Andreas Andreassen (f. 1894). Det ser altså ut til at Karl senere tok samme tjeneste som sin far ved samme fabrikk. I 1910 arbeidet det hele 174 menn og 50 kvinner ved fabrikken. En kuriositet er vel å nevne at han Karl-fyrer var onkel til den kjente dikteren Hans Aleksander Hansen (f. 26. mars 1911, Jevnaker, d. 3. aug. 1983, Sandefjord) løsgjenger og lyriker, som var sønn av Karls storesøster Marta Kristine.

Karl samlet inn hundeskatt for kommunen, og sjøl hadde han ei veldig snill retriver-bikkje som het Dolly. A Dolly kunne telle, og på «3» fikk a lov til å ta sukkerbiten du hadde lagt fram. En kunne telle 1, 2, 4, 20, 21, 22, 24, 102, 104 osv, og hver gang det nærmet seg tre blei bikka svært konsentrert og ivrig, og ditt skuffet når 4ern kom uten at 3ern ble nevnt. Karl-fyrer huskes som en intelligent og snill mann, som var veldig snill med unga. Han gikk ofte med ei skinnveske i handa, og han skal ha vært glad i dram. Ungdom som spanderte dram på`n fikk mange superlativer over hvor makalause ungdommen nå for tida var.  Karl-fyrer huskes godt for å svire med «Obersten», som bodde i smiekammerset i midtgarden Sogn.

Karl hadde to barn, og mange husker at han på sine eldre dager levde sammen med enka Magnhild Kristiansen. Karl dør i Midtlia ca 1970. Han Karl-fyrer var den siste fastboende i Midtlia, og fra 1970-tallet har plassen tjent som utleid fritidsbolig.

Tunet i Midtlia (låvemuren foran i bildet) en aprildag i 2015. Foto: Øyvind Sogn

Det vakre tunet i Midtlia soler seg en augustdag i 2017. Foto: Øyvind Sogn

Tunet sett fra ei gammal gutu på nordsida av plassen. Foto: Øyvind Sogn, april 2015.

Grunnmur med møkkjeller etter låven og fjøset i Midtlia ligger godt synlig som et minnesmerke over det tidligere levde livet på plassen. Låven lå som det søndre huset i firekanttunet. Foto: Øyvind Sogn, april 2015.