Milstenjordet på Grua. Foto: Ukjent
Den Bergenske Hovdevei
Veiløpene for Kongeveien fulgte oppgåtte stier og oldtidsveier og disse er ofte beholdt som traseer. Derfor er det vel ingen som egentlig vet hvor gammel denne veien er.
De første lovene om veier her i landet står i Gulatingsloven fra 1100-tallet. Den pålegger bøndene og holde veiene fri for skog og kratt i en spydlengdes bredde.
Magnus Lagabøters landslov i 1274 var den første som utformet lover for hvordan veiene skulle bygges. Veiene skulle bl.a. ligge der de hadde ligget fra gammel tid. Det var forbudt å endre traseen.
Kongevei er en betegnelse som ble tatt i bruk på 1600-tallet. Kongeveier bandt viktige deler av landet sammen. Kongevei ble avløst av hovedvei i veiloven av 1824 og har offisielt ikke vært brukt etter dette, men det henger igjen i dagligtalen. Den Bergenske Kongevei eller den Bergenske hovedvei har også blitt kalt Posteveien til Cristiania og Christianiachauseen.
Den Bergenske Kongevei var hovedveien mellom Bergen og Oslo frem til 1818. Da ble veien over Ringerike oppgradert og overtok statusen som Kongevei. Etter dette fikk veien over Hakadal og Hadeland benevnelsen Hovedvei.
Kongeveiene i Norge har en felles logo. Grønn bakgrunn med kongekrone og karjol med teksten Kongevei. Denne ble godkjent av H.M. Kongen i november 1996.
Postvesenet ble opprettet i Norge i 1647 og det fikk stor betydning for veiene. Da ble det stilt visse krav til vegstandarden. Nå skulle veiene være farbare med hest og vogn. Konger, biskoper, krigere og andre farende folk satt nok også pris på bedre veier.
Kongeveien gjennom Lunner Fra Varpet i Hakadal gikk kongeveien gjennom Stryken, Harestua, Bjørgesæter, Grua og fulgte den åsiden fra Grualia over Håkenstad, Hovland, Elgsjøen, Råstadtoppen mot Ulsrud og Dynna i Gran. Det vanlige transportmiddel var til fots eller til hest. Senere da hest og kjerre ble tatt i bruk ble det krav om skysstasjoner der både hest og folk kunne ta pauser og bli tilbudt både mat og drikke – og overnatting. Dette har satt sine spor i mange navn nordover strekningen fra Grua. En bratt stigning for de som kom nordfra fikk navnet Merrapina. De som ønsket å forberede seg på stigningen kunne skaffe seg kaffe til medbrakt niste hos Marit Sittlidt. Lengre nord finner en navn som Bilidt (hvor de «biet litt») og Stålidt. En slak strekning nordover til Røste ble kalt både Rægapå og Gålidt.
Du kan lese mer om navnene i Grualia i Årbok for Hadeland nr. 36 for 2003 s. 118 av Ester Haga
Mange geistlige har reist gjennom Lunner. Olav Haraldson (den Hellige) levde på slutten av 900-tallet og det sies at han tok inn på storgården og skysstasjonen Håkenstad. Kong Håkon Håkonson kom denne veien i 1225 da han skulle over Jevnakerfor å tukte ribbungene. Karl den XII sendte en tropp over Lunner i 1716 som en avledningsmanøver. De tok seg inn på Håkenstad og stjal og raserte alt de kom over.
Skysstasjoner var et viktig innslag langs Kongeveien. Foruten Håkenstad var en av de mest kjente skysstasjonene Harestuen Skysstasjon. Denne skysstasjonen er nevnt så langt tilbake som i 1685. Da var Harestua ”langt ut i ødemarken” og de som drev skysstasjon der fikk ødemarkstillegg. Her ble det drevet skysstasjon til 1920-tallet.
Bedre veier. Bygging av veier tar tid, da som nå. Allerede i 1852 ble det sendt en henstilling H. M. Kongen om forbedring veien. Diskusjonen gikk da om veien skulle gå over Gjelleråsen eller Maridalen. Veien Røykenvik – Gruaødegård ble bygget mellom 1863 og 1868, resten frem til Varpet i Hakadal ble bygget mellom 1873 og 1876.
Lunner Historielag har i løpet av 2014/2015 gjort en jobb med å rydde Kongeveien. Vi har søkt - og fått midler, men det hadde ikke hjulpet dersom ikke noen flinke folk hadde stilt opp på dugnad. Traseen er blitt ryddet for kvist og store trær, den er blitt merket med logoen til Kongeveien ved begynnelsen av alle partiene av veien som er bevart eller gjenfunnet. Den er merket med retningskilt og digitalisert. Det er satt opp informasjonstavler og det er satt ut hvilebenker langs veien.
Jens Martin Andreassen 26.06.2022 11:31
Kongevegen på Harestua. Gjelder fra Haneknemoen Observatorievegen og nordover. Den er tildels i ferd med å gro igjen og rase ut. Regler for rydding?
Helen 07.03.2017 09:29
Takk så mye. Hyggelig med tilbakemeldinger!
Geir Paulsrud 07.03.2017 09:22
Veldig bra gjort, Lunner historielag.
Nyeste kommentarer
04.11 | 11:40
Ja det har jeg. om du er interessert ta kontakt med meg på tlf 932455...
25.10 | 13:08
Min bestefar, Halvor Sogn, ble født på Gården Sogn 28..03.1863 og var...
19.09 | 21:14
Her bodde Gustav Eriksen med kone og 3 barn, fra 1939 til 1954, Jeg som s...
26.08 | 14:02
1864 folketelling ?