Tunnelen Gjerdingen-Ingvalsflaten/Sandungskalven

Gjerdingen; Tunnel-inntak

: Bunnen av tunnelen ligger ca 6.75 m under nivået for høyeste regulerte vannstand. Gjerdingen ble nedtappet høsten 1908 og den siste delen fra skjæring/synk til selve vannet ble påbegynt. Over tunnelinntaket er bygd et hus med en reguleringsdam. Damvokterboligen er en gjenoppbygging av en av anleggsbrakkene som ble benyttet under anleggsperioden.

Gjerdingen; Skjæring/synk

Tunnelarbeidene sydfra nådde fram til dette punktet i mars 1908. Et synk ble opparbeidet noen meter før vannet. Det videre arbeidet med å fullføre tunnelen helt til Gjerdingsvannet ble gjennoptatt i 1909. Endelig fullførelse av skjæring/synk, ved at den ble overdekket, ble fullført i 1912 da vannet igjen var helt nedtappet.

Grimvass-bekken; Overbygg

For å kunne krysse Grimvass-bekken ved riktig sted, og for å kunne føre tunnelen mest mulig i fjell, ble ca 200 m av strekningen ført i øst-vest retning, mot det normale nord-syd retning. Imidlertid, ved bekken fra Grimstjernet, var fjell-nivået lavere enn tunnelbunnen. Dermed nødvendig med div støping med overfyll (frostsikkert). Ble utført i desember 1903. Fra stedet hadde man også muligheter for å tilføre luft ned i tunnelanlegget.

Grimvass-bekken; bekkenedløp

Vann ifra Grimstjernet blir ført ned i tunnelen via et synk på 3.5 m. Dermed fikk man tilført vann også fra Grimstjernet

Tidligere Grimvass-bekken fra nord

Det ble også utgravd en grøft nordfra. Dette for også å kunne samle opp noe vann fra myrene nordfra

Grimvass-bekken, ved Grimstjernet

Ved Grimstjernet ble det bygget en ny dam for regulering av vannmengden som skulle ned i tunnelløpet. En fin steinsetting den første delen av bekkeløpet.

Svartvatn; Tverrslagsinngang

Ovenfor Svartvatn (Tunneltippen) Lengde inn til hovedtunnel/tverrslag: 87 m. Påbegynt i juni 1901.

Svartvatn; Steinmasser fra tunnelen

I alt ca 7.800 kubikkmeter med stein ble transportert hit. Mye av steinen ble for noen tiår siden knust til grus og småstein for grusing av veier i nærheten.

Grimvass-putten; Tidligere anleggsbrakker

Det var innlagt telefon. Her bodde arbeidere som hadde sitt arbeid med utgangspunkt i Tverrslaginngangen ovenfor Svartvann. Fra stedet kan man se en godt synlig sti gå omtrent rettlinjet til tverrslaginngangen, men som nok ikke har vært benyttet på mang mange år. En mere synlig og oppgått sti er stien som går parallelt med skiløypa fram til veien.

Almedalshøgda; Luftlomme/Taksynk

: Ca 620m sydover, fra tverrslag ved Svartvann, var det påkrevet med lufttilførsel. Imidlertid ligger tunnelen i området ca 50 meter under terrengoverflaten. Derfor var et vanlig luftsynk ikke praktisk gjennomførbart. Derfor ble en løsning med et taksynk på 3 m, avdelt med et plankegulv (luftkammer) med ventilator og motor valgt. Denne fikk luft, via en luftslange, fra en annen ventilator ved tverrslaget ved Svartvatn. Bildet er tatt fra et punkt rett over tunnelen, men stedet hvor tunnelen har denne luftlommen, ligger nede ved myrene.

Almedalshøgda; møtested for sydgående og nordgående tunnel-løp

Møtepunkt: fra søndre tverrslag: 1348 m, fra nordre tverrslag: 1121 m. Omtrent 60 m ned i fjellgrunnen, der bildet er tatt, møttes de to tunneler. I bakgrunnen sees Harestua.
Gjenomslag i lang tunnel (2470m ) den 28 april 1908, altså etter nesten 6 år, dvs ca 2000 dager!!!. Framdriften pr døgn i hver av tunnelretningene var ca 50 cm!

Almedalshøgda; Luftsynk

Beliggende 620 m nordover fra søndre tverrslag rett nord for Daltjuven. Synket er 21 m dypt og ventilator ble etter hvert flyttet til denne dagåpningen. Bildet viser stedet, der det er tydelige merker etter steiner som er uthugget. Stedet er nå overdekket med tidligere uthugget stein.

Daltjuven; Tverrslaginngang

Tverrslaginngang nord for Daltjuven, lagt som skjæring i Daltjuvbekkens gamle løp. Lengde inn til hovedtunnel/tverrslag: 41 m. Påbegynt juni 1901.

Daltjuven n; Steinmasser fra Tunnel

I alt ca 6.300 kubikkmeter stein. Mye av steinen har senere blitt knust til fyllmasse for grusing av veier. Mange rester av tidligere benyttet utstyr kan fremdeles finnes i steinfyllingen.

Kraftasjonsdalen, Kraftverk

El-kraft var nødvendig for drift av tunnelens ventilatorer som sørget for friskluft og for elektriske pumper til fjerning av vann som følge av lekkasjer i tunnelvegger- og tak. Jeg har forsøkt å finne eksakt posisjon for kraftverket, men er usikker på nøyaktig posisjon. Selve Tunnelarbeidet ble utført med håndkraft!

Daltjuven n; Administrasjonsplass med anleggsbrakker

Utsikt over Daltjuven ifra stedet hvor anleggsbrakkene / administrasjon var plassert.

Daltjuven n; Administrasjonsplass med anleggsbrakker

Her var det bolig for arbeidere, Ingeniører og oppsynsmann. Hele familier bodde her. Også en skole var her. Administrasjonsboligen ble etter avsluttet prosjekt flyttet til Hakkloa.

Daltjuven n; Tunnelutløp synk

Gjennomslag i mai 1903. Her ble det laget en tredam med reguleringsluke med 2 m regulering for vann til en elektrisk generator i Daltjuvbekken. Vannet gikk herfra i tunnel fram til Tverrinnslaget og videre nedover bekken. Vannmengden regulert til 35 l pr sekund. Synket ble på slutten av prosjektet overdekket.

Daltjuven n; Tunnelutløp

Tunnelutløpet går 9 meter ut i nordre del av Daltjuven. Endelig gjennomslag i 1908, da generatoren i Kraftasjonsdalen ikke lengre var nødvendig. Imidlertid ble utløpet først i 1914 senket til full dybde og nødvendige muringsarbeider i skjæringen ut mot Daltjuven fullført.

Daltjuven; Sprengt og opparbeidet renne i vannet

Omtrent midt ute i Daltjuven er bunnivået omkring 3.5 høyere enn tunnelbunnene. For å kunne overføre vann, selv med helt nedtappet Daltjuven, var det nødvendig å bygge en renne. Arbeidet utført 1908 -1909 ( etter nedtapping av søndre del). Lengde 130 m, største dybde 4.20 m. Utgravd i grus og mudder, men også sprengt i nordre del. Samme nivå på bunnen som bunn på tunnelene. Under normal vannstand ligger renna under vann-nivået. Kun synlig ved nedtappet Daltjuven.

Daltjuven s; Hus over tunnelinntak

Hus med reguleringsdam. Sommeren 1909 ble det bygget et murhus over avstegningsdammen. Huset ble senere fornyet.

Daltjuven s; Tunnel-inntak

Tunnelbunnen ligger 6.50 m under Daltjuvens høyeste regulerte vannstand. Gjenomslag ble gjort 9.juni 1906, altså etter 5 års arbeid, ved at man lagde et synk på land, litt over vannets høyde. Regulerings-dammen mot Ingvalsflaten ble bygget i dette synket i 1908. Første vanngjennomgang igjennom tunnelen skjedde den 27. november 1908.

Daltjuven s; Luftsynk

Bildet viser stedet som ga friskluft til arbeiderne, omtrent midtveis på tunnelstrekket. Synket er dekket med en plate og en stein og er ca 12m dypt. Ventilatoren ble flyttet fra Ingvalsflaten til dette sted idet tunnelarbeidet passerte dette stedet.

Ingvalsflaten; Tunnel-utløp:

Arbeidene mot Daltjuven ble startet i juni 1901. Utløpet av hugget stein ble utført i tidsrommet 1910 - 1912. Meget fine steinarbeider på dette stedet! Vannet ble videre ført i et gammelt bekkeløp ned til Sandungskalven.

Ingvalsflaten; Rester etter anleggsbrakker:

Bildet viser rester etter grunnmurene.

Ingvalsflaten; Steinmasser fra tunnel

Den søndre tunnelen var 998 m lang. Mengden av stein som ble tatt ut er beregnet til ca 4.400 kubikkmeter. Det ser ikke ut som om noe av steinen her er fjernet.