Verst tenkelig tidspunkt

Arrestasjonen av de jødiske mennene 26. november 1942 kom overraskende. Få varsler hadde kommet på forhånd. Da kvinner, barn og eldre skulle arresteres nøyaktig en måned senere, var varslene sterkere. Mange var engasjert i varsling natten til 26. november, og følgelig fikk flere en sjanse til å komme seg unna i timene før Statspolitiet banket på dørene.

Rundt om i Oslo lå mange hundre jøder i dekning, i private hjem, innskrevet på ulike sykehus og andre steder. Situasjonen var desperat, og arrestasjonene kunne ikke ha kommet på et verre tidspunkt. Jødene var nemlig ikke de eneste som lå i dekning i hovedstaden senhøsten 1942. Flere motstandsgrupper hadde opplevd opprullinger, og mange motstandsfolk ventet også på mulig transport over grensen. Kapasiteten til de ulike gruppene som skulle besørge flyktningene over grensen, var liten. Milorg klarte for eksempel bare å sende rundt 10 flyktninger over grensen i uken. Andre apparater tilhørende Sivorg (den sivile delen av motstandsbevegelsen), Komorg (de kommunistiske gruppene) og fluktapparatet til etterretnings­organisasjonen XU hadde også svært lav kapasitet, og samlet kunne disse i høyden frakte rundt femti personer over grensen ukentlig. Mer hadde det heller ikke vært behov for før høsten 1942.

I  tillegg var de eksisterende eksportgruppene organisert for å redde personer i egen organisasjon for at de ikke, under tortur, skulle forårsake større opprullinger. Rutene var ofte lange og strabasiøse, uegnet for barn, syke og eldre. Opprullinger førte også til at flere av rutene ble stengt for en lengre periode. Det var imidlertid et godt samarbeid mellom organisasjonenes eksportsjefer høsten 1942. De møttes ofte og sendte folk på hverandres ruter etter hvor kapasiteten var størst. Kapasiteten var uansett for lav til å takle presset senhøstes 1942. Redningen ble opprettelsen av nye eksportgrupper med nye ruter og til dels helt uerfarne folk. Den viktigste av disse nye gruppene var «Carl Fredriksens Transport».